Hjem

VCD og EILO - en underkjent diagnose

Vocal Cord Dysfunction (VCD) og Exercise Induced Laryngeal Obstruction (EILO) er underdiagnostisert. Tilstanden blir ofte feiltolket som astma. Ved vocal cord dysfunction trekker stemmebåndene seg sammen under innpusting, noen ganger også under utpust. Dette fører til stramning og stengsel i halsen/strupeområdet og fører til akutt tungpust. VCD er ingen ny diagnose, men likevel ofte oversett. Symptomene ligner meget på astma. Symptomene dreier seg først og fremst om tung pust i inspirasjonsfasen, oppleves ofte som at man ikke får nok luft, får ikke trukket pusten inn. Det oppstår en tetthet som noen ganger fører til ulyder og en klemmende, trykkende følelse som kan lokaliseres til halsgropen. Tungpustheten kommer ofte svært plutselig, av og til med stemmebrist, noen ganger svelgvansker og hoste samt følelse av at det stenger seg til og snurper seg i halsen.

Begrepene VCD og EILO brukes ofte om hverandre, men det er riktigere å si Exercise Induced Laryngeal Obstruction (EILO) hvis symptomene kun oppstår under anstrengelse, mens VCD som gir like symptomer, også kan fremprovoseres av andre faktorer.

Symptomene kan framprovoseres ved sigarettrøyk, kulde, anstrengelse, parfyme, sterke lukter, kjemiske produkter, rengjøringsmidler og stress. Ofte kan det føre til panikkartet tungpust, særlig hos yngre. VCD forekommer vesentlig hyppigere hos ungdom, helst under 18 år. Symptomene debuterer gjerne fra 9-18 års-alder og om lag 80 % er jenter. Mange driver organisert idrett, og har et høyt stressnivå og har anstrengelsesrelaterte symptomer. Mange pasienter med VCD/EILO har også har også det som kalles for refluks (halsbrann), noen har angst eller spasme i muskulaturen i strupen og noen kan også ha astma i tillegg. Ofte kommer engstelse som en naturlig følge av symptomene, da VCD kan gi betydelige symptomer og man ikke føler nytte av medikamenter som har vært forordnet under mistanke om astma.

Så lenge symptomene ofte dreier seg om akutt tungpust og er hyppig relatert til anstrengelse er det ikke unaturlig å tenke seg astma som en sannsynlig diagnose. Likevel ser man at de fleste pasientene har dårlig effekt av vanlige astmamedikamenter. Noen kan etter hvert få mange forskjellige typer medikamenter, men gir som regel ingen effekt og unødige bivirkninger kan oppstå. Diagnosen blir bekreftet/avkrefetr etter spesifikke spørsmål som angår sykehistorien og ved å fremprovosere anfall ved tredemølletest. Astmatestene inkludert måling av bronkienes overfølsomhet (provokasjonstest) og ekshalert NO er som regel normalt. Behandlingen er først og fremst en grundig informasjon og forklaring om årsaksfohold. Mange vil vokse tilstanden av seg når en blir eldre og bindevevet i luftveiene blir stivere. Noen ganger kan man ha nytte av fysikalsk behandling, spesifikke teknikker og pusteøvelser og muligens logopedbehandling. Andre tilstander som eventuelt måtte foreligge som for eksempel refluks må også behandles. Prognosen er stort sett god, de fleste er vesentlig bedre etter ett år. Om man er diagnostisert med VCD/EILO kan man likevel ha astma i tillegg, men dette er altså en annen tilstand. Studier viser at 30-60 % av pasienter med VCD også har astma.