Exercise Induced Laryngeal Obstruction (EILO) og Vocal Cord Dysfunction (VCD) er underdiagnostisert. Tilstanden blir ofte feiltolket som astma. Ved vocal cord dysfunction trekker stemmebåndene seg sammen under innpusting, noen ganger også under utpust. Dette fører til stramning og stengsel i halsen/strupeområdet og fører til akutt tungpust. Ved EILO er det strukturene like over stemmebåndene i strupen som innsnevres. EILO er ingen ny diagnose, men likevel ofte oversett. Symptomene ligner mye på astma. Symptomene dreier seg først og fremst om tung pust i inspirasjonsfasen, oppleves ofte som at man ikke får nok luft, får ikke trukket pusten inn. Det oppstår en tetthet som noen ganger fører til ulyder og en klemmende, trykkende følelse som kan lokaliseres til halsgropen. Tungpustheten kommer ofte svært plutselig, av og til med stemmebrist, noen ganger svelgvansker og hoste samt følelse av at det stenger seg til og snurper seg i halsen.

Begrepene VCD og EILO har tidligere blitt brukt noe om hverandre, en samlebetegnelse er induserbar laryngeal obstruksjon (ILO). EILO oppstår under anstrengelse, mens VCD som gir like symptomer kan også fremprovoseres av andre faktorer.

VCD kan framprovoseres ved sigarettrøyk, kulde, parfyme, sterke lukter, kjemiske produkter, rengjøringsmidler og stress. Ofte kan det føre til panikkartet tungpust, særlig hos yngre. EILO forekommer vesentlig hyppigere hos ungdom, helst under 18 år. Symptomene debuterer gjerne fra 9-18 års alder (men kan også oppstå i godt voksen alder) og det er flere jenter enn gutter. Mange driver organisert idrett, gjerne løping, sykling eller svømming. Mange pasienter med VCD/EILO har også har også det som kalles for gastroøsofageal refluks (halsbrann), noen har angst eller spasme i muskulaturen i strupen og noen kan også ha astma i tillegg. Ofte kommer engstelse også som en naturlig følge av symptomene, da EILO kan gi kraftige symptomer og man ikke føler nytte av medikamenter som har vært forordnet under mistanke om astma.

Så lenge symptomene ofte dreier seg om akutt tungpust og hyppig relatert til anstrengelse er det ikke unaturlig å tenke seg astma som en sannsynlig diagnose. Likevel ser man at de fleste pasientene har dårlig effekt av vanlige astmamedikamenter. Noen kan etter hvert få mange forskjellige typer medikamenter, men disse gir som regel ingen effekt og unødige bivirkninger kan oppstå. Diagnosen blir bekreftet/avkreftet etter spesifikke spørsmål som angår sykehistorien og ved å fremprovosere anfall ved tredemølletest. Astmatestene inkludert måling av bronkienes overfølsomhet (provokasjonstest) og ekshalert NO er som regel normalt. Behandlingen er først og fremst en grundig informasjon og forklaring om årsaksfohold. Mange vil vokse tilstanden av seg når en blir eldre og bindevevet i luftveiene blir stivere. Noen ganger kan man ha nytte av fysikalsk behandling, spesifikke teknikker og pusteøvelser og muligens logopedbehandling. Pusteøvelser kan være viktig, med fokus på god kroppsholdning, rette seg opp: holde hodet høyt, skuldrene lave og bakover. Slappe av i halsen. Puste med brystkassen og magen, ikke med skuldrene. Fokusere på utpust og glemme innpust (dra luften inn lukker strupen mer). Unngå å lage lyd, dette lukker også strupen ved anfall. Puste inn gjennom nesen og ut gjennom munnen, lage "S"- lyd og "sile" utpusten gjennom lukkede tenner. Løfte armene på innpust, og ned på utpust. Andre tilstander som eventuelt måtte foreligge som for eksempel refluks må også behandles. Prognosen er stort sett god, de fleste er vesentlig bedre etter ett år. Om man er diagnostisert med VCD/EILO kan man likevel ha astma i tillegg, men dette er altså en annen tilstand. Studier viser likevel at 30-60 % av pasienter med EILO også har astma.