Allergivaksinasjon
Det finnes tre ulike måter å behandle symptomer på allergi:
1. Unngå kontakt med stoffer som man reagerer på (allergener)
2. Bruke medikamenter som allergitabletter, øyedråper og nesespray
3. Allergivaksinasjon
Allergivaksinasjon - ofte kalt hyposensibilisering eller allergenspesifikk immunterapi – er den eneste behandlingsformen som angriper årsaken til allergien og over tid kan redusere eller kurere en allergisk sykdom. Effekten viser seg i at man blir mindre følsomhet overfor allergener i hud, øyne, nese og bronkier. Ofte merker man mindre plager av trøtthet grunnet allergi og ofte får man mindre astma. Det er holdepunkter for at allergivaksinasjon har en forebyggende effekt i forhold til å utvikle andre allergier og kan også noen ganger hindre utviklingen av astma. Noen ganger kan man også merke mindre kryssallergier, dvs. man tåler bedre matvarer som grønnsaker og frukter. Det er dokumentert at allergivaksinasjon er en effektiv behandling som kan redusere allergisymptomer, bedre livskvalitet og redusere behovet for andre allergimedisiner. For de fleste vil effekten være varig. Noen få vil imidlertid ikke oppleve vesentlig bedring og det er ikke mulig på forhånd å forutsi hvem som vil ha best nytte av behandlingen.
Hvem kan få behandlingen?
Hvis allergisymptomene vedvarer på tross av bruk av allergitabletter, øyedråper evt. nesespray eller bivirkninger av slike medikamenter, kan allergivaksinasjon være et godt alternativ. Allergivaksinasjon anbefales ikke til personer med dårlig kontrollert astma, alvorlige hjerte- og karsykdommer eller kreftsykdom. Behandlingen bør ikke starte under en graviditet, men en påbegynt behandling kan fortsette under svangerskapet. Allergivaksinasjon skal ikke startes i pollensesongen. Behandlingen forutsetter at allergi er påvist med positiv hudprikktest og/eller blodprøve. Lungefunksjonsvurdering med bronkial provokasjonstest skal være gjort før behandlingen starter. Utgifter til vaksinasjon refunderes av folketrygden etter blåreseptforskriftene.
Hva kan man få allergivaksinasjon mot?
Trepollen (bjørk), gresspollen (timotei), hund, katt, husstøvmidd, veps og bie.
Matvareallergier er det ikke mulig å vaksinere seg mot, men ofte ser man bedring av dette ved kryssallergiske reaksjoner etter gress- og trepollenvaksine.
Fra høsten 2022 tilbyr vi ikke lenger oppstart av injeksjonsbehandling for allergi, men kan gi vedlikeholdsbehandling i sprøyteform. Nå har vi gått over til tablettbasert allergivaksinasjon.
Grazax er godkjent for behandling av voksne og barn fra fem år som har gresspollenallergi. Dette er en smeltetablett som inneholder allergenekstrakt av pollen fra timotei. Den må tas daglig i 3 år. Vanligste bivirkninger er kløe i munn og ører, en følelse av irritasjon i halsen, nysing, hevelse og sårhet i munnhulen.
Allergivaksinasjon i tablettform for bjørkepollen Itulazax er godkjent for voksne og er tilgjengelig på 'blå resept' fra 18 års alder, mens for yngre blir ikke denne refundert.
Det er også blitt tilgjengelig tablettbasert allergivaksinasjon mot husstøv/midd (Acarizax), denne er godkjent for voksne og barn fra 12 års alder og må også tas daglig i 3 år. Bivirkningene ligner behandling med Grazax og Itulazax.
Det er også utviklet andre former for immunterapi der man bruker genmodifiserte varianter av allergener. De allergiutløsende antistoffene kalles IgE. Injeksjoner med anti-IgE, (Xolair) er et alternativ til personer med alvorlig allergisk astma. Xolair behandling har vi utført siden 2003. Annen biologisk behandling for astma som Nucala, Fasenra og Dupixent regnes ikke som allergibehandling.