Astma er en av de mest vanlige sykdomstilstander under graviditet. Optimal behandling av astma under graviditet er svært viktig. Utilstrekkelig behandlet astma hos den gravide øker risikoen for svangerskapsforgiftning (preeklamsi), risiko for fødsel før termin (prematur fødsel), lav fødselsvekt og perinatal dødelighet sammenlignet med gravide som ikke har astma. Risikoen er større hos de som har en mer alvorlig astma. Medikamentell behandling for å kontrollere astmasymptomene hos den gravide og unngå forverringer av astma under svangerskapet reduserer denne risikoen. Prematuritet og lav fødselsvekt (SGA) er forbundet med økt risiko for utvikling av astma og KOLS i barnealder og voksenalder.

 

Kontrollen over astmatilstanden (symptomene) forandres ofte under svangerskap. Hos omtrent en tredjedel blir plagene verre og hos en tredjedel bedre. Forverringer forekommer ofte, særlig i andre trimester. Dette kan skyldes mekaniske forandringer (fostervekst og økt press på mellomgulvet) eller endringer i hormoner. Det kan også skyldes at mange gravide (og også noen med helsefaglig bakgrunn)  velger å redusere astmamedisiner i frykt for bivirkninger for fosteret. Underbehandling av astma hos gravide er et stort problem da nytten av riktig medisinering langt overstiger risikoen for bivirkninger hos moren og det ufødte barnet.

 

Årsakene til at gravide med astma ofte klassifiseres som risikosvangerskap er ikke kjent i detalj. Astma hos moren kan gi lavere surstoffmetning til fosteret gjennom dårligere oksygenering av blodet, nedsatt blodsirkulasjon i morkaken og øke risiko for svangerskapsforgiftning. Astma er en betennelseslignende tilstand som involverer reaksjoner fra kroppens eget immunapparat og kan også ha sammenheng med lav fødselsvekt og prematur fødsel. En annen årsak kan være at ved astma finner man en overfølsomhet i muskulaturen rundt bronkiene og det er mulig at dette også har betydning for muskulaturen i livmoren (som kan trekke seg sammen).

 

Det er svært forståelig at man er forsiktig med inntak av medikamenter under graviditet og når man ammer. I flere år har legemiddelmyndighetene som FDA i USA klassifisert medikamenter til bruk under svangerskap i kategorier (A, B, C, D,X som i praksis betyr fra nullrisiko til må absolutt unngås). Disse betraktningene er gjort på bakgrunn av resultater fra dyrestudier og de erfaringer som er gjort gjennom årene på mennesker som har fått medikamentell behandling. FDA har begynt å fase ut disse graviditets risiko kategoriene på legemiddelmerking (inkludert pakningsvedlegg) og krever nå informasjon fra tilgjengelige studier (som det naturligvis med tiden blir flere og flere av) om kjent eller potensiell risiko for den gravide og foster, endring av medikamentdosering som er nødvendig under graviditet og etter forløsning og naturligvis en grundig fordel/risikovurdering. Det vil ventelig ta mange år før den norske Felleskatalogen og pakningsvedleggene til astmamedikamenter i Norge blir oppdatert slik de egentlig burde framstå.

 

De to primære mål ved behandling av astma hos gravide er å 1) unngå forverringer og 2) optimalisere pågående astmakontroll (ha minst mulig symptomer) for den gravides og fosterets helse. Selv om all medikamentbruk hos gravide naturligvis gir bekymringer for mulige bivirkninger hos mor og foster er det klart at aktiv behandling for å ha god astmakontroll og unngå forverringer oppveier den potensielle risikoen ved rutinemessig bruk av astmamedisiner.

Medikamenter med en god risikoprofil hos gravide er salbutamol (Ventoline, Airomir) og budesonid (Pulmicort). Om man er velregulert på andre medikamenter og blir gravid er det ofte ikke nødvendig å skifte over til disse, men en vurdering bør foretas av en spesialist så tidlig som mulig i svangerskapet. Flutikason (Flutide) har også data som tyder på at det er trygt vedrørende risiko for lav prematuritet, lav fødselsvekt og misdannelser. Salmeterol (Serevent) har vært anbefalt som langtids ventoline-lignende behandling grunnet lengre tids erfaring med denne substansen, men formoterol (Oxis) har etter hvert også betryggende dokumentasjon. Sistnevnte finnes i kombinasjon med budesonid (Symbiicort). Omalizumab (Xolair) kan benyttes. Montelukast (Singulair) kan brukes hos noen gravide, men er ikke foretrukket om en ikke har hatt en særdeles god respons av denne behandlingen før graviditet.